Jakten på ringvirkningene fra Audnedal kommunes største arbeidsplass

– Jeg tør ikke tenke på hvor bygda hadde vært uten fabrikken.

Ordføreren trekker nærmest et sukk etter å ha svart på spørsmålet hun nettopp har fått: Hvor hadde Audnedal vært uten Konsmo Fabrikker AS, bautaen i kommunes næringsliv siden etableringen i 1978?

For å bli bedre kjent med en av våre største kunder, tok vi i Media Sør en runde i Konsmo for å finne ut hva fabrikken betyr for bygda.

Bygdas største arbeidsplass

Et grått skydekke ruver over Helle industriområde, et par minutters kjøring fra vesle Konsmo sentrum med butikk og bensinpumper.

Reidun Bakken står med paraplyen i hånden på industriområdet. Bak henne, bygningen som utgjør Konsmo Fabrikker. Bakken er ordfører i en kommune som kun er slått av Sirdal hva gjelder lavest arbeidsledighet i Vest-Agder.

Ingen skaper flere arbeidsplasser i bygda enn fabrikken bak henne, mer enn 170 i tallet, riktignok et antall som også er fordelt utover avdelingskontorer I Sør-Norge, men tyngden av ansatte er plassert i Konsmo. Og som ordføreren, som har åtte år som regnskapsfører bak seg, påpeker: Hvert eneste år har bedriften levert positive regnskapstall.

I fjor leverte bedriften 15 millioner i overskudd, et år på det jevne av hva de har vært vant til. Men hva betyr egentlig fabrikken for resten av kommunen og innbyggerne som ikke jobber der?

Sindige konsmodøler skryter sjelden

Spørsmålet om fabrikkens betydning for lokalsamfunnet tar oss over kommunegrensen, fra Lyngdal til Audnedal, en grense som fra 1. januar 2020 viskes ut når de to kommunene blir til én.

Media Sør samarbeider om markedsarbeidet med Konsmo Fabrikker, og vi har den siste tiden blitt bedre kjent med prosjektene deres, der Konsmohus er det mest kjente merkenavnet.

Vi vet at Konsmo Fabrikker er leverandør av hus, hytter, flermannsboliger, leilighetsbygg, skoler, barnehager, anleggsmoduler og andre ulike byggeprosjekter, men hva slags betydning har de for lokalsamfunnet?

Å få et dekkende svar fra bedriftens egne folk på det spørsmålet kan vi bare glemme. Tross imponerende resultater, sindige konsmodøler snakker sjelden eller aldri om egen fortreffelighet, har vi lært. Men kanskje kan vi finne svar hos bygdefolket som ser fabrikken fra utsiden. Bilen vår svinger inn på parkeringsplassen til Spar.

Jakten på ringvirkningene fra bygdas største arbeidsplass kan begynne.

Kjøpmannen

Kjell Valand er en institusjon i seg selv. Siden 1975 har han vært kjøpmannen på den lokale butikken som forsyner bygdefolk og folk i forbifarten med smil og matvarer.

– Fra jeg rakk opp til disken hos pappa, har jeg vært med i butikklivet, forteller han.

I fjor ga han over rollen som butikksjef til datteren Nina Valand. Ifølge Lindesnes Avis er hun fjerde generasjon i kjøpmannfamilien Valand, og hun driver sammen med samboeren Per Øyvind Nordland Rækken.

Foreløpig har ikke Kjell noen planer om å gi seg i butikken, bare en nedtrapping i ansvar. 42 år har gitt ham mange øyeblikk, og han er rask med å spandere fra minnebanken:

– Før måtte vi inn på lageret for å pakke inn bind i grått papir. Det måtte for all del ikke vises ute i butikken.

– Hadde det ikke vært for Frank (Hestås) og Konsmo Fabrikker, hadde vi ikke hatt flerbrukshallen i bygda. Det er helt sikkert!
Kjell Valand

En mild latter senere og vi er inne på sporet til vårt besøk her i Konsmo, fra en institusjon til en annen: Hva betyr Konsmo Fabrikker for lokalsamfunnet?

– Det betyr alt for bygda. Det som skjer hos Konsmo Fabrikker, har ringvirkninger på vi som driver i næringslivet, og ikke minst på innbyggertallet. Hadde vi ikke hatt fabrikken, hadde ikke Konsmo vært det vi er i dag, sier han.

Spar nyter godt av å dele bygda med fabrikken.

– Vi er oppe hver dag med overtidsmat hos dem, og har et veldig godt forhold til fabrikken. Hvis ikke de hadde vært her i Konsmo, hadde ikke vi på Spar hatt det tilbudet vi har i dag, det er jeg helt sikker på, sier Kjell.

Klokken 15.00 avsluttes normalt arbeidsdagen på fabrikken. Fem minutter senere kan du være sikker på at køene er ganske så mye lengre på butikken.

Historien bak Konsmo Flerbrukshall

Når du kjører fra Spar-butikken i retning fabrikken, dukker en dominant rød bygning opp på høyresiden: Konsmo Flerbrukshall. I regnværet er det kun en håndballspiller i bronse som holder vakt utenfor, men innendørs er det daglig aktivitet.

I aksjefordelingen i Konsmo Flerbrukshall AS ligger det en historie: Konsmo Idrettslag eier 51 prosent, Konsmo Fabrikker de resterende 49 prosentene.

 

Kjell Valand forteller:

– Kommunen skulle bygge flerbrukshall. De fikk tegninger, men med en pris som ble altfor dyr for kommunen.

Det så ut til å bli punktum for prosjektet.

– Men så begynte de å snakke sammen oppe på fabrikken. Daglig leder Frank (Hestås) kom ned til meg for en prat, i den tiden jeg var involvert i idrettslaget. «Dette må vi få til», husker jeg han sa.

Konsmo Fabrikker stod for hele prosjekteringen, og 4. oktober 2010 var overtakelsen et faktum.

– Hadde det ikke vært for Frank og Konsmo Fabrikker, hadde vi ikke hatt flerbrukshallen i bygda. Det er helt sikkert! Jeg tror ikke folk flest vet hvor mye de har betydd for at vi fikk dette til.

Det kan ordføreren skrive under på.

– Det er i alle fall høyst usikkert om vi hadde hatt denne hallen, hadde det ikke vært for fabrikken. Det første prisanbudet vi fikk før fabrikken kom inn i bildet, ble altfor dyrt, og vi måtte bare legge det vekk. Konsmo Fabrikker synes det ble litt drøyt at det ikke skulle bli noe, og hadde lyst å gi noe tilbake til bygda, minnes Bakken.

For håndballmiljøet har den vært avgjørende, og den har blitt integrert i skolehverdagen.

– Det er en kolossal aktivitet der oppe, og det er vi kjempetakknemlig for, sier ordføreren.

Edna på Løkkan

Før du kommer til Konsmo Fabrikker på Helle industriområde, får du Løkkan Tre på venstresiden.

Edna Marie Birkeland kom tilbake til traktene etter å ha utdannet seg som markedsfører på BI, og ble daglig leder i bedriften som årlig omsetter for cirka 10 millioner kroner. Den lille bedriften har tre ansatte, og produktene deres er limtre, listverk og gulv. De leverer til hele landet, og blant kundene finner vi nettopp naboen på industriområdet.

– Konsmo Fabrikker er en bauta i bransjen. De har en enorm ekspertise og et solid renommé. Når vi i Løkkan leverer til Konsmo Fabrikker, så betyr det at vi har fått et kvalitetsstempel.

– Hva slags betydning har Konsmo Fabrikker for Løkkan Tre?

– For det første så får vi volum. For det andre så når du reiser rundt  i Norges land og møter andre i bransjen, så er det mange som ikke vet om Løkkan eller Konsmo for den saks skyld. Men når du sier Konsmo, så spør folk: «Har det noen sammenheng med Konsmohus»?. De fleste i bransjen har hørt om Konsmo Fabrikker og Konsmohus.

– Konsmo Fabrikker er en bauta i bransjen. De har en enorm ekspertise og et solid renommé.

Edna Marie Birkeland

Løkkan så dagens lys i 2003, 25 år etter at Konsmo Fabrikker hadde slått seg ned på industriområdet.

– Audnedal kommune og vi som bor her i området skal være ekstremt glade og takknemlige for at de fortsatt beholder produksjonen i Konsmo. Det er ingen selvfølge.

– Jeg tør ikke tenke på hvor bygda hadde vært uten fabrikken.

Jubileum

Til neste år feirer Konsmo Fabrikker 40 år. Både næringsdrivende og ordfører i den lille innlandskommunen har spurt seg selv hvor de hadde vært uten fabrikken, men heldigvis er det bare en teoretisk øvelse. 40 år med solid økonomi og arbeidsplasser taler for seg, og flerbrukshallen står som et monument over fabrikkens betydning for lokalsamfunnet.

For å sitere kjøpmann Kjell på Spar:

– Hadde vi ikke hatt fabrikken, hadde ikke Konsmo vært det vi er i dag.

Historien om Konsmo Fabrikkers innflytelse fortsetter.